I dag er det 13 dager igjen til termin. 25 dager til jeg har gått til max overtid. Men ungen min er anslått til å være rimelig stor, med stor hodeomkrets, og er godt plassert i seteleie. Jeg hadde opprinnelig lyst på en vanlig fødsel, men legene på sykehuset har vurdert at det ikke vil være trygt. Derfor ligger vi an til planlagt keisersnitt. Hvis alt går som planlagt, så får vi altså møte sønnen vår på formiddagen torsdag 21.12.17.
Operasjonen blir avlyst dersom han mirakuløst skulle snu seg før den tid, og den kan selvsagt bli utsatt dersom det kommer inn noen akutte tilfeller som har et mer øyeblikkelig behov for en operasjonssal. Så ingenting er sikkert. Men ut skal han, og blir det ikke akkurat den datoen så blir det sannsynligvis i løpet av romjula.
Jeg kjenner at det begynner å bli trangt i magen, så det skal bli godt for oss begge å få han ut. Det er tungt å puste, vanskelig å finne gode stillinger, og jeg har mye sure oppstøt. Kanskje på grunn av sure oppstøt og mindre plass i magesekken, så har jeg også litt mindre matlyst. Det vises på vekten, da vektøkningen nesten har stanset opp de siste tre ukene.
Jeg gjetter på at jeg ender opp med 116,5kg ved fødsel, men det kan jo også bli en kilo mindre. 14-15 kg opp fra starten av svangerskapet er ikke fryktelig ille... Men tallene blir verre om jeg sammenligner de med da jeg begynte på IVF-behandlingen. Siden da har jeg gått opp 20kg.
Keisersnitt gjør det vanskeligere å bevege seg i ukene etter fødselen, så jeg er redd for at det vil bli vanskelig å få kiloene av igjen. Men vi får se, det får jeg ta som det kommer. Først skal jeg møte ungen min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)