Jeg syns denne var svært interessant, for dette er et vanskelig tema. På den ene siden så er overvekt assosiert med en rekke risikofaktorer, blant annet for kreft, hjerte/kar-sykdommer, slitasjeskader, ryggproblemer osv. Det er Helsedirektoratets plikt å drive med folkeopplysning, og å sette i gang tiltak for å minimere en slik alvorlig risikofaktor. På samme måte som Helsedirektoratet har røykekutt-kampanjer, eller "ikke drikk mens du er gravid"-kampanjer. Og det Helsedirektoratet jobber med, er også annet helsepersonell (som fastleger) forpliktet å forholde seg til.
På den annen side så anser samfunnet (også Helse-Norge) overvekt som et individuelt problem. Selv om forskning tilsier at dette er et samfunnsproblem, et folkehelseproblem (se bare på hvilke land som får en overvektsbølge, og sammenlign med økonomi, samfunnsstruktur, industri og innføringen av "fast food"). Åpenbart et samfunnsproblem.
Det er en lang rekke faktorer som gjør at en stor del av befolkningen er overvektig. Og til tross for en lang rekke tiltak, så endrer det sjelden noe som helst. Folk er og forblir overvektige. Jeg hørte på Frisklivssentralen at ikke-kirurgiske vektnedgangs-tiltak bare har 5% sjanse til å fungere på lang sikt (etter 3 år). Vet ikke hvor de hadde tallene fra, eller om det stemmer.. Men andre forskere oppfordrer rett og slett overvektige å la være å slanke seg, fordi det på sikt gjør vekten høyere!
Det er ingen tvil om at vi lever i et samfunn som forherliger kvinnekroppen, og da spesielt den slanke kvinnekroppen. Vi ser det på reklameplakater, i klesbutikker, på stranda og alle andre steder vi befinner oss.
Når motebransjen bruker større (normalvektige eller *gisp* overvektige) modeller, så får dette masse oppmerksomhet. Når ei tøff dame går ut i en avis og sier at hun trives med å være overvektig, og ikke ønsker å slanke seg, så får dette også masse oppmerksomhet. Vi gir dette oppmerksomhet fordi det går imot normalen. Det er rart. Normbrytende.
På individnivå er det selvsagt en rekke ting personer selv kan gjøre. Enkeltindivider kan ikke snu fedmebølgen, men enkeltindivider kan bedre sin egen personlige helse:
Individet kan spise sunt og variert.
Individet kan være fysisk aktivt, og trene både kondisjon og styrke.
Individet kan la være å røyke og drikke.
Individet kan være i arbeid.
Individet kan redusere sin vekt (selv om vedkommende fremdeles er overvektig).
Alt dette kan bedre helsen og redusere helserisikoene som individet utsettes for.
Ja, overvekt kan være en risikofaktor i seg selv. Men en normalvektig person som røyker, drikker, er arbeidsledig, aldri trener og spiser usunt, vil jeg gjette på at har minst like stor risiko for helseplager.
Ser samfunnet dette? Ser folk på gata, eller i butikken, eller på stranda, eller på restaurant, alle disse andre faktorene? Nei. De ser "overvektig person". Punktum. Og overvektige folk feiler det noe, har vi lært. Noe de er personlig ansvarlige for å fikse. Røykere, folk som ikke trener, folk som fester (drikker) mye, de får alle en del pes... Men ikke i nærheten av så mye pes som feite folk.
Og i neste innlegg skal jeg snakke om hvordan dette har påvirket meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)