Helt siden november i fjor har jeg vært fokusert på ett tall: 33. Jeg har forsøkt å nå en bmi på 33, og har satt opp dette som mål igjen og igjen og igjen. Jeg er midt mellom 168 og 169 centimeter høy, så det betyr henholdsvis 93 eller 95 kg.
Jeg snakket den gangen om at helsevesnet har bmi-grenser for ulike typer hjelp. For eksempel får du ikke bistand av spesialisthelsetjenesten til vektnedgang, med mindre du har en bmi på over 40 (35 dersom du har livsstilsrelaterte sykdommer). Jeg fikk derfor aldri den typen hjelp med å gå ned i vekt, enda jeg på et punkt hadde bmi på 39.
Men hvorfor dette sinnsyke fokuset på å nå en bmi på 33? Det svarte jeg aldri på.
Jeg har ikke sagt noe om det tidligere, men siden januar i fjor har jeg og mannen min forsøkt å få barn. Det er over et og et halvt år nå, og vi ser fremdeles ikke tegn til liv. For nesten et år siden fikk jeg legen til å henvise meg til gynekolog, og det var gynekologen som (i november i fjor) la frem bmi på 33 som et mål. En øvre grense.
Jeg var ikke klar over det da, men bmi på 33 er den øvre vektgrensen for å få assistert befruktning. Etter å ha fått en del bistand fra gynekologen og tatt en haug prøver, klarte ikke gynekologen å finne noen feil på noen av oss. Når noen små tabletter annenhver måned ikke gjorde susen, ble vi henvist til fertilitetsbehandling ved sykehuset.
Der ble jeg raskt avvist, fordi jeg da veide 102kg.
Gynekologen henviste meg igjen, og skrev nå høyden min som 169cm. Hun skrev også vekten min som 95kg, noe som må ha vært en feil. Jeg har ikke veid så lite på mange, mange år. Vi har bare diskutert det som en idealvekt.
Men jeg vil ha denne hjelpen, og har derfor åpenbart ikke ringt og korrigert feilen hennes. Kravet er uansett det samme. Jeg må veie max 95kg for å kunne få den hjelpen jeg trenger. Jeg kan ikke jukse meg til det.
Jeg har nå fått time til konsultasjon ved sykehuset allerede om fem uker, den 13. oktober. Og da må jeg veie 95kg. Jeg veier ikke 95kg, men jeg så 98-tallet for en ukes tid siden. Det var riktig nok på den vekten som alltid viser meg lettere enn noen annen vekt jeg vet om, så jeg burde nok sikte på 94kg på den. For sikkerhets skyld. Det gir meg altså fem uker på å gå ned fire kilo. Ikke umulig, men shit så tøft!
Jeg har begynt å bruke appen LifeSum igjen. Den teller kaloriene mine, og mener at jeg kan spise 1523 kcal og gå ned 0,8kg i uka. Dette er innenfor den anbefalte grensen på 1500 kcal per dag, for å unngå at kroppen går i sulte-modus og setter ned forbrenningen. Og det er godt under grensen på 1kg vektnedgang per uke, og vektnedgangen vil dermed ikke være farlig raskt.
Det er altså både MULIG og IKKE FARLIG å gå ned så mye så fort.
Men klarer jeg det?
Jeg har den beste guleroten i enden: Muligheten til å få barn.
Og jeg har det (for meg) verste riset bak speilet: Klarer jeg det ikke, så får jeg ikke hjelp.
Jeg trenger all den hjelp og oppmuntring jeg kan få. Tips tas også imot med takk.
