For en tid tilbake satt jeg meg noen litt tøft mål:
93kg innen 20. mars, og så stabilisere den vekten frem mot 15. mai.
Nå er det 30. mars. Jeg veier ikke 93kg. Ikke i nærheten en gang.
I dag morges veide jeg 100kg. Nøyaktig.
Jeg har vært lavere i det siste, men det har gått mye opp og ned. Rett etter mandeloperasjonen var jeg på 98kg, og selv om jeg gikk litt opp etterpå så klarte jeg å gå ned igjen. Før jeg dro på ferie var jeg nede i 99 omtrent. Men så var jeg en lang, lang helg i Praha med mannen min, og hotellfrokoster tok knekken på eventuelle vektplaner. Heldigvis gikk jeg ikke opp mer enn to kilo, og jeg har klart å kvitte meg med den ene av disse igjen.
Så jeg vaker opp og ned rundt 100-tallet. Det er langt, langt fra der jeg ønsker å være, men totalt sett er jeg likevel ganske fornøyd. Jeg har klart å stabilisere vekten rundt 100kg, omtrent. Den forrige stabile vekten min lå på rundt 107 (stabilt her forstått som en vekt jeg stadig kommer tilbake til, etter å ha gått litt opp og ned, og som jeg beholder i flere måneder). Før det lå jeg stabilt rundt 112. Så stillstand er også en form for fremgang.
Jeg sliter fremdeles med en (vinter-)depresjon også, forresten. Men takket være god hjelp fra en psykolog i Bydel Stovner, og den kommende våren og lysere tider, så har jeg det bedre. Jeg har også begynt på et Mindfullness-kurs, og oppdager til min store overraskelse at teknikkene jeg har lært der faktisk virker litt.
Jeg har ikke trent siden 2015 en gang, men kjenner at jeg stadig får mer energi og tiltakslyst. Etter å ha vært deltidssykemeldt siden slutten av januar (med full sykemelding de to ukene etter mandeloperasjonen), så er jeg denne uken tilbake i full jobb. Det er slitsomt, men også utrolig motiverende å kjenne at dette er noe jeg kan mestre.
Så til tross for nesten ingen vektnedgang siden før jul, så går jeg våren optimistisk i møte. Jeg setter meg ingen nye mål, fordi jeg igjen og igjen ikke klarer å nå de målene jeg setter. Det er demotiverende. I stedet vil jeg ta imot enhver positiv utvikling med glede, og selv en nogen lunde stabil vekt er noe jeg sier meg godt fornøyd med. Og så kan videre nedgang og trening og sånt komme når det kommer.
