torsdag 27. desember 2012

To tusen meter

Det er to måneder, ganske nøyaktig, siden jeg trente forrige gang. I går trente jeg igjen. Det er jeg faktisk VELDIG stolt av. Burde jeg ha trent jevnlig de siste to månedene også? Ja, selvsagt. Men det er ikke poenget. Poenget er at jeg trente i går. Jeg kom meg over dørstokkmila, jeg dro på Elixia, og jeg trente.

Jeg hadde ikke veldig god tid, fordi jeg skulle møte ei venninne og spise med henne før vi skulle på kino. Siden det er romjul var det også svært få gruppetimer satt opp. Derfor ble det en tredemølle på cardio-rommet som ble min venn denne dagen. Det rommet har høy, up-beat musikk og et lerret som viser serier eller filmer. Man kan koble øretelefoner til tredemøllen og høre på filmen/serien, ellers hører man på musikken.

Jeg syns kombinasjonen av musikk jeg kan høre på, og tekstet film/serie jeg kan se på, egentlig er veldig bra. Jeg trenger en distraksjon fra det at jeg trener. Hvis jeg ikke tenker over hva jeg gjør, så blir det også mindre slitsomt. :)

Jeg gikk i raskt tempo hele tiden, med noen økter med jogging innimellom. Et par ganger jogget jeg så kjapt og lenge at jeg vil kalle det løping, faktisk! Jeg oppdaget at jeg er i litt dårligere form enn jeg var i oktober, men ikke så ille som jeg fryktet. :)

Og hva ble resultatet? Jeg gikk/jogget/løp to tusen meter! :) Jepp, 2000. Jeg foretrekker å si det, i stedet for to kilometer. Fordi to tusen meter høres lengre ut. Det blir morsommere å skryte av det da, og dermed blir det mer motiverende også.

Jeg avsluttet treningen med ti minutter i badstuen, og dro fra Elixia i veldig godt humør. Stolt, fornøyd og glad for å være tilbake.

Håper bare jeg klarer å fortsette å trene fremover også. :)

onsdag 31. oktober 2012

Jeg sa jo jeg trengte mer styrketrening

Som sagt, så gjort. Dagen etter bar det av gårde på Styke&Core på Elixia. EGENTLIG skulle jeg på Dance etterfulgt av en halvtime Shape, men Dance ble avlyst i siste liten, så da måtte jeg finne på noe annet. Jeg får prøve meg på Dance en annen dag.

Jeg startet opp med 20min oppvarming på tredemølle. På de 20 minuttene gikk jeg 1,7km, og hadde tre omganger med jogging. Hver gang jeg jogget holdt jeg på i 45sekunder, som er lengre enn jeg har gjort under oppvarming tidligere. Jeg gikk i tempo 4,5 og jogget i tempo 7,5, og begge er kanskje litt sakte, men dette var jo oppvarming så jeg tenkte det var greit.

Så bar det av gårde til Styke&Core. Dette er første gang jeg har prøvd meg på denne typen time, og for å være ærlig føltes det som en kombinasjon av Shape og Power. Shape fordi den fokuserte mye på kjernemusklaturene, og Power fordi vi brukte vekter og step-kasse. Til forskjell fra Power, brukte ikke S&C vektstang, men i stedet frie manualer. Timen varte i tre kvarter, og jeg syns det var en bedre varighet enn Shapes halvtime. Føltes som jeg fikk gjort mer, selv om det var tungt.

Siden jeg aldri hadde vært på timen før, var det vanskelig å finne ut hva slags vekter jeg trengte. Timen var også veldig full, og det var kamp om de letteste håndmanualene. Jeg endte opp med manualer på 3kg, som viste seg å være litt for tungt på noen av øvelsene (i hvertfall i det tempoet instruktøren brukte). Jeg hadde også plukket med meg de tre letteste skivene (to på 1,25, en på 2,5 og en på 5), i tilfelle jeg fikk bruk for dem.

Stort sett gjorde vi 10-12 repetisjoner i set på tre, og instruktøren var veldig tydelig på at vi skulle fokusere på teknikk og gjennomføring over tempo.... Men når hele resten av rommet gjør øvelsene i et gitt tempo er det vanskelig for meg å skulle gjøre dem på en tredjedel av farten, selv om den hastigheten egentlig føltes riktigere for meg. Hadde jeg gjort de "store" øvelsene saktere, så kunne jeg nok klart en del av dem med tyngre manualer. Ikke mye tyngre, men 4kg burde gått. På de mindre muskelgruppene (som triceps) var en skive på 2,5 kg helt greit, men jeg er ganske fornøyd med at jeg klarte å ta bicepts-øvelsene med to 3kg-manualer.

Så var det de øvelsene jeg ikke klarte i det hele tatt, da... Båten klarer jeg å holde i kanskje et minutt nå (hurra!), men å skulle lempe en tung skive fra den ene siden til den andre, mens man sparker med beina... HA-HA-HA-HA! Ikke sjans. Jeg lempet skiven med beina i gulvet, og det var tungt nok. Kjenner det i magemusklene nå.

Planken klarer jeg å holde i et minutt, så lenge jeg holder den på knærne. Den er veldig tung de siste ti sekundene, særlig mot slutten av timen når jeg er sliten, men det går greit. Så jeg prøvde å holde den på tærne, slik man egentlig skal. Det går fint det.... I hele 4 sekunder. Har to problem med den: For det første så sklir føttene mine. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Noen forslag? For det andre så synker rumpa mi ned, så jeg blir "hengende" på korsryggen, som jeg tror er typisk for svak kjernemusklatur. Men jeg har i hvertfall begynt å jobbe med det.

Aller værst er kanskje push-ups. Selv fra knærne, så KLARER JEG IKKE å holde kroppen stiv mens jeg senker den ned. Jeg får en slags banan-form, der lårene og magen treffer gulvet først, og deretter resten av kroppen. Samme når jeg skal opp: Armene hever brystkassa, og så kommer magen og lårene av gulvet etter hvert. Som en banan, eller som meiene på en gyngehest, som vipper frem og tilbake. Jeg er sikker på at det ikke skal være sånn, og jeg er sikker på at det er ganske dårlig for ryggen. Og jeg klarer bare ikke å gjøre noe med det. Skjønner ikke hvor den styrken skal komme fra. Ikke sjans. Resten av rommet tok forresten pushups fra tærne, med beina på en stepkasse og vekter på ryggen. Bidro ikke akkurat til min mestringsfølelse det heller...

Jeg avsluttet dagen med ca 20min i badstua. Det var deilig å bli ordentlig varm før jeg skulle ut i vinter-kulda igjen.

Alt i alt var Styke&Core en utfordrende time. Å trene kjerne-musklatur er egentlig ganske kjedelig, og det er de samme øvelsene som går igjen. Og det er ikke så veldig motiverende, for det er masse jeg ikke får til, som "alle andre" ser ut til å klare lett. Men jeg merker at jeg trenger det, og at det har en effekt, for jeg blir jo støl etterpå. Så selv om det egentlig ikke er så gøy, så bør jeg vel fortsette å gå på denne typen timer... Så kanskje det blir bedre etter hvert.

tirsdag 30. oktober 2012

Flytte-hjelp

I går hjalp jeg noen bekjente å flytte. Å bære esker, stoler, andre møbler, poser og enda flere esker ut av en bil og inn i et hus... Det regner jeg som trening i hvertfall. Opp og ned trapper, bøye seg opp og ned, løfte, bære, prøve å ikke krasje i andre som hjelper til. Joda, det er trening. Desverre merker jeg ikke så mye til det i dag. Litt støl i den ene armen, og noen blåmerker, men det er det. Trenger å komme meg ivei på en styrke-time på Elixia igjen snart, kjenner jeg trenger det.


tirsdag 16. oktober 2012

Kjerne"musklatur" sier du? Hvilken musklatur?

Jeg kunne brukt et helt blog-innlegg på å forklare, unnskylde og forsvare hvorfor jeg ikke har trent på over en uke. Men det skal jeg ikke gjøre. Jeg føler jeg bruker alt for mye tid på å unnskylde meg for det ovenfor meg selv. Jeg vil ikke gjøre det til dere også. Jeg skal ta et valg, trene eller ikke trene, og så stå for det. Jeg skal trene det jeg har lyst og ork til, og så gi meg når jeg har fått nok, og ikke unnskylde meg med at det er for lite, for kort eller for sjelden. Ikke noe "second guessing", ikke noen unnskyldninger. Det er i hvertfall målet.

Så nei, jeg har ikke trent på en uke. Men jeg trente i dag. Det ble ikke en så lang treningsøkt, men... Jeg har trent så mye jeg orket, og er stolt over at jeg dro. Da jeg gikk ut fra jobb en stund etter halv seks følte jeg meg nemlig ikke særlig klar for det. Jeg prøvde også noe nytt i dag, på treningssenteret: Shape.

Shape er (vanligvis) en time på 30min og fokuserer på kjernemusklatur ("core"). Av og til har de lengre timer som generelt fokuserer på å bygge muskler (ikke bare bygge utholdenhet, som Power jo gjør).  Jeg fikk selvsagt ikke til alt i denne timen heller, men det jeg fikk til var absolutt tungt nok. Da timen var ferdig priset jeg meg lykkelig over at den bare varte i 30 minutter, for magemusklene mine føltes som om noen hadde krøllet dem sammen og ikke rettet dem ut igjen. Når jeg tenker meg om, så var det vel nøyaktig det en del av øvelsene gikk ut på, så det var vel ikke så rart at det føltes slik.

Etterpå takket jeg instruktøren for timen, og fortalte at timen hadde vært "veldig bra, på en jævlig måte". Presiserte etterpå at dette altså var et kompliment, fordi jeg innså at det kanskje ikke var så åpenbart.... Men det var altså et kompliment.

Etter styketimen jobbet jeg med tunge vekter på få repetisjoner, på noen av stykemaskinene nede. Fokuserte på overkroppen denne gangen. Jeg merker at jeg trenger denne typen styrke-timer (og alt annet som er stykre-relatert), for jeg er latterlig svak over alt. Kjernemusklaturen inkludert.

Har ikke tøyd ut, så blir spennende å se hvor forferdelig magemusklene mine kjennes i morgen.

fredag 5. oktober 2012

Mer vekt

Nei, ikke mer vekt på meg. Mer vekt på vektstanga! :)

Jeg var på en Elixia Power time igjen i dag. Samme instruktør som forrige gang, jeg liker henne. Hun kjente meg åpenbart igjen også, noe jeg ser på som veldig positivt. Jeg rakk ikke å varme opp før timen, men det gikk greit like vel. Etter timen brukte jeg omtrent en halvtime på å tøye ut, det var deilig. På tide å komme seg på yoga igjen snart.

 I styrke-timen denne gangen hadde jeg bestemt meg for å legge på mer vekt og ikke gjøre noen øvelser uten vekt på stanga.... Jeg klarte det nesten. På triceps-øvelsene måtte jeg ta av vektene og jobbe med bare stang. Til gjengjeld fikk jeg rettet opp teknikken min på den øvelsen, så nå er den faktisk skikkelig tung. De fleste andre i salen jobbet med de letteste vektene, så at jeg jobbet med bare stang er jeg temmelig fornøyd med.

Mageøvelsene tok jeg også mer i på, og jeg kjente at det virkelig røsket i magemusklene. Får fremdeles ikke til alt det de andre gjør, men jeg er nærmere.

På mange av de andre øvelsene doblet jeg vekten jeg brukte (!!!), altså 2,5kg på hver side (5kg+stang totalt). Rygg- og bakside lår ("roing" og "markløft") mistenker jeg at jeg gjør feil enda, fordi jeg kjenner ikke at de tar noe sted... Til tross for dobbel vekt. Typisk tegn på at jeg gjør noe galt. Vanligvis ville jeg jobbet uten vekter på biceps, men denne gangen klarte jeg den øvelsen med de letteste vektene (2,5+stang totalt).

Den store "høydaren" for meg var da jeg klarte knebøy (øvelse for forside lår) med dobbelt så mye vekt som forrige gang. Den første Power-timen min måtte jeg ta denne øvelsen med tom stang, og til og med uten stang på siste halvdel. Og jeg slet med det. Forrige gang la jeg på de letteste vektene (2,5kg+stang til sammen), det var tungt som F og jeg var så støl etterpå at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg (som dere husker). Denne gangen doblet jeg altså det, med 5kg vekt på stanga. Fra 0 til 5kg på tre økter, det er temmelig bra, det! :)

Lårene mine skalv skikkelig etterpå, men merkelig nok er jeg faktisk ikke så fryktelig støl nå. Kjenner at jeg har jobbet, men ikke like ille som forrige gang. Spent på hvordan de kommer til å føles i morgen.

Jeg sitter her og lurer på om den manglende stølheten er fordi jeg ikke tok i nok. Men tvert i mot: Aldri har jeg tatt i så mye. Etter et par av øvelsene var jeg svimmel og små-kvalm. Svetten randt og jeg hadde puls som om jeg løp på tredemølle. Så ingen tvil om at jeg tok i, altså!

mandag 1. oktober 2012

Shopping

Hadde tenkt å dra å trene i dag, men brukte i stedet dagen på å shoppe. Det er jo i det minste fysisk aktivitet. Særlig når jeg bar rundt på veske, jakke og treningsbag, i tillegg til stadig økende antall poser, følte jeg at dette var temmelig fysisk. Nei, det er nok ikke like effektivt som zumba, men det er bedre enn en dag i sofaen.

Jeg har forøvrig kjøpt meg jakke, sko, en genser, en bukse, to belter og to pakker med sokker. :)

fredag 28. september 2012

Du vet du er støl når...

Du vet du er støl når du må holde seg fast i noe hver gang du skal sette deg ned. Sånn som når jeg setter meg på do, eller i sofaen. Skjønner plutselig vitsen med slike armlener/håndtak som er på handicap-toaletter... Føler meg VELDIG elegant nå, ja!

Joda, jeg trente igjen, i går. Etter 8-10 minutter med oppvarming på tredemølle, var jeg på min andre styretrenings-økt noen sinne. Enda en Power time, denne med en kvinnelig instruktør. Samme dama holdt Xycling-timen jeg flyktet fra for en tid tilbake, så jeg ble litt flau da jeg så henne, men hun så ikke ut til å kjenne meg igjen. Heldigvis.

Timen var temmelig lik den første jeg var på, men jeg var litt bedre forberedt på hva som skulle skje nå. Fant frem step-kasse, matte, vektstang, vekter og alt, kjapt og effektivt. Holder meg på de gule vektene da (1,25kg pr vekt), alt annet ser fryktelig skummelt ut.

Lårmusklene mine dirret allerede etter oppvarmingen, og armene mine er fremdeles patetisk svake. Likevel føler jeg at jeg har gjort fremskritt. Viktigst er kanskje at jeg ikke la fra meg stanga og gjorde øvelsene uten stang (eller annen vekt).

Forrige gang endte jeg jo opp med å gi opp vekter og gjøre mange øvelsene bare med egen kroppsvekt som motstand... Noe som var mer enn tungt nok det. Denne gangen pushet jeg meg litt mer, og klarte å beholde stanga på alle øvelsene. Faktisk klarte jeg også å beholde de gule vektene på stanga på NESTEN alle øvelsene. Neste gang tar jeg kaaaanskje noen tyngre vekter på et par av øvelsene. Kanskje.

Triceps- og bryst-musklatursøvelsene, der vi ligger på rygg på stepkassa, var de eneste der jeg tok av vektene og jobbet bare med stang. Jeg føler meg svært ustabil på disse liggende øvelsene, og armene mine føles som de svinger alle veier når de egentlig skal være rett opp i været. Føles det sånn for alle i begynnelsen?

På slutten av timen tipset instruktøren oss om å også ta noen "ordentlige" styrketimer, der det blir brukt tyngre vekter og ferre repetisjoner. Power trener visst musklenes utholdenhet, men gjør ikke så mye for å gjøre dem sterkere. Etter timen, og inspirert av det instruktøren hadde sagt, forsøkte jeg meg på styrkemaskinene i underetasjen av Elixia senteret. Jeg har aldri vært i nærheten av slike maskiner før, men disse var overraskende enkle å forstå. Man la ikke på vekter selv, men trykket inn en knapp for å angi graden av motstand. Jeg tok 10-15 repetisjoner på hver maskin, bare for å teste ut de ulike maskinene og se hva de gjorde for noe. Den eneste jeg ikke prøvde ut var den som jobbet forside lår. En halvtime etter Power-timen dirret lårene mine fremdeles som besatt.

Etter å ha gjort mine første, spede forsøk på å trene styrke på egenhånd, gikk jeg inn i en tom sal og tøyde ut skikkelig. Spesielt lårene ga jeg mye oppmerksomhet. Når jeg LIKE VEL er så støl i dag, så kan jeg bare tenke meg hvor forferdelig jeg hadde hatt det om jeg ikke hadde tøyd ut.

Instruktøren fortalte forresten at hun holder Core-timer hver andre lørdag som hun anbefalte på det sterkeste. Jeg snakket med henne etter timen, fordi jeg var urolig for å ikke være sterk nok til Core (jeg er jo så latterlig mye svakere enn de fleste andre på Power-timene), men hun mente jeg absolutt burde prøve. Så det vil jeg gjøre.... En gang. Bare ikke i dag. I dag er jeg støl og har det fælt. Men den førstkommende uka er det høstferie. Da håper jeg å få tid til å trene litt mer enn jeg har gjort i det siste, og forhåpentligvis prøve ut noen nye timer også.

torsdag 20. september 2012

Har gått 3,1km i dag

Dro fra jobb rett før klokka seks i kveld. Siden det uansett var for sent å nå en av matebussene hjem, og hjemreisen da ville tatt meg nesten en time, så bestemte jeg meg like gjerne for å dra på trening.

Jeg tok t-banen til Majorstua, noe som tar rundt tre kvarter. Siden jeg ikke hadde spist siden lunsj gikk jeg til Gates of India, som er en indisk restaurant i Majorstuekrysset. De har god, om enn litt dyr, mat. Resultatet ble at klokka var et par minutter på åtte innen jeg hadde kommet meg til senteret, fått skiftet og var på vei ut i treningssalene. Jeg hadde ikke meldt meg på en gruppetime denne gangen, men hadde bestemt meg for å kjøre en litt hardere økt med elipsemaskinen.

Som sagt så gjort. Jeg holdt på i litt over 20 minutter på elipsemaskinen, som er ny rekord så langt. Jeg gikk 2,4km. Mesteparten av tiden var vinkelen (crossramp? eller hva det nå heter?) på 15 og motstanden på 8. Etter 20 minutter rant svetten og jeg kjente jeg begynte å bli støl i lårene.

Jeg gikk rolig rundt i lokalet noen minutter, og slappet av. Deretter gikk jeg 10minutter på tredemølla. Jeg var temmelig sliten, så holdt hastigheten på 4,5. Prøvde meg på litt joggingn (7,5), men måtte tvinge meg til å klare et halvt minutt og var da så tungpustet etterpå at jeg ikke prøvde det igjen. Er visst ikke frisk nok til det enda. Jeg kom meg bare 700m av gårde, noe jeg syns er temmelig labert, men det er vel bedre enn ingenting. Jeg trøster meg med det.

Elipsemaskinen er samme type maskin som tredemøllen jeg bruker, så kanskje det er mulig motstanden på elipsemaskinen kan sammenlignes med hastigheten på tredemølla? Og at crossramp eller hva det nå er kan sammenlignes med helningen/vinkelen på tredemølla? Kanskje dette ikke stemmer, men det er i hvertfall samme type (design) maskin og samme type display og instillinger. Siden jeg typisk har hastigheten på 4,5-5 på tredemølla, er jeg svært fornøyd med motstand på 8 (på slutten 10) på elipsemaskinen. :)

Ordentlig yoga

I går var første dag tilbake på trening etter nesten halvannen uke uten. Jeg har nemlig vært forkjøla, med tilhørende små-feber og astma-problemer. Når jeg blir forkjølet blir jeg nemlig ikke bare syk og svak og snørrete, jeg får også latterlig lav lungekapasitet. Den lille forkjølelsen jeg begynte å merke forrige helg, var svært merkbar i forrige uke, til det punkt at jeg faktisk var hjemme fra jobb et par dager.

Men i går var jeg altså tilbake. Ikke på topp, kanskje, men jeg er her. Jeg kom sent ut fra jobb og hadde ikke så god tid, men fikk inn 12 minutter på elipsemaskin. Denne gangen hadde jeg med meg øretelefoner opp i treningssalen, som jeg koblet til maskinen. Slik fikk jeg lyd på ørene, og kunne følge med på tv-skjermene i salen i stedet for å tenke så mye på hva beina mine holdt på med. Denne distraksjonen fungerte utmerket, og de 12 minuttene nærmest fløy av sted. Skal innrømme at jeg var litt skuffet da jeg så jeg ikke hadde tid til mer.

Jeg hadde nemlig booket en time med yoga. Dette ble min første "ordentlige" yoga time på Elixia (syns ikke uniao flow egentlig teller helt...). Jeg tenkte jeg kunne trenge noe som fokuserte på balanse og styrke, og ikke kondisjon, siden jeg fremdeles er litt forkjølet.

Denne yogaen het Jivamuktiyoga, med instruktør Karina. Jeg var redd jeg hadde tatt meg vann over hodet, og spurte instruktøren før timen begynte om dette var noe nybegynnere burde prøve seg på. Hun oppfordret meg til å prøve, og rådet meg til å akseptere kroppen min for det den får til, ikke uroe meg så mye for hva andre får til. Dette var et godt råd, syntes jeg. Jeg følte meg temmelig dum av og til, nå jeg ikke en gang mestrer grunnpossisjonene, og når vi skulle opp på nakken (med beina opp) måtte jeg bare le. En del latter ble det også da vi skulle opp i håndstående, med beina i 90-graders vinkel mot en vegg. Hadde ikke sjans! (Men jeg prøvde da. Det skal jeg ha.)

Instruktøren var, akkurat som Sebastian på Uniao Flow, veldig motiverende og dyktig. Igjen følte jeg meg SETT. Og sett på en positiv måte, selv om det er mye jeg ikke klarer. Det opplever jeg som svært motiverende. Selv om jeg fortløpende begynner å hate hund-som-ser-ned (en yogaposisjon), så har jeg likevel lyst til å komme tilbake. Jeg tror jeg KAN klare mye av dette, hvis jeg bare trener litt mer. :)

I garderoben ble jeg stående temmelig lenge å snakke med ei dame som hadde vært på samme time som meg. Det er første gang jeg har kommet i snakk med noen på senteret, og jeg tror til og med det var hun som  tok kontakt med meg og ikke motsatt. Hun var åpenbart en finere vestkant-frøken, og jeg tror ikke vi har så mye annet enn trening til felles, men hun var åpen og smilende og hyggelig. Av og til er det nok, det. :)

Yogaen ga meg en skikkelig hodepine, så selv om jeg egentlig hadde tenkt meg tilbake på elipsemaskinen, så dro jeg i stedet hjem. Hodepinen ga seg heldigvis i løpet av et par timer, og jeg har hørt det er ganske vanlig for nybegynnere i yoga. Hvorfor vet jeg ikke. Noen av dere som vet?

mandag 10. september 2012

Jeg kom, jeg så, jeg overvant elipsemaskinen (#7)

Trening på en søndag?!?! Jeg MÅ ha gått fra vettet.

Forrige uke trente jeg bare på mandag, så da helga kom hadde jeg dårlig samvittighet. Fredag kveld begynte jeg å merke en forkjølelse, så jeg tok det med ro på lørdag, men på søndag stappet jeg i meg et par paracett og dro på Elixia. Jeg vet ikke egentlig om det er sunt, men det føltes bra så da var det sikkert greit.

Jeg hadde tenkt å være med på en halvtimes zumba denne dagen, og varmet rolig opp på tredemølle først. Brukte 20 minutter, og med både hold i siden og noe nedsatt lungekapasitet pga forkjølelsen, så hadde jeg et svært rolig tempo. Likevel klarte jeg å gå 1,4km på 20min. Det er ikke fort, men det er bedre enn ingenting.

Jeg hadde bestemt meg for å gjøre et nytt forsøk på elipsemaskinen, etter oppvarmingen på tredemølle. Denne gangen var det, av en eller annen grunn, mye MYE lettere. Jeg aner ikke hva jeg gjorde forskjellig denne gangen? Tviler sterkt på at lårmusklene mine har blitt SÅ mye bedre så raskt. Kanskje det sto på en del motstand første gang jeg prøvde, fra den forrige personen som hadde vært på maskinen? At den bare hadde gått i pause i stedet for å bli resatt? Det er eneste forklaringen jeg finner.

Uansett så trivdes jeg faktisk på elipsemaskinen. Jeg kjørte opp cross-hva-nå.det-het (crossfit?crossamp? crossramp? noe sånt) til maks, altså 20... Ikke fordi jeg vet hva jeg gjør (for det gjør jeg altså ikke!), men fordi det så ut på diagrammet på maskinen som at flere muskelgrupper ble trent da. Jeg aner ikke, jeg. Jeg brukte ingen motstand, ja du leste det riktig: Null, niks, ingenting. Foreløpig var det skummelt nok å bruke maskinen til noe som helst, og å flytte beina er jobb nok i seg selv. Jeg ville ikke gjøre det tungt og fælt også. (Neste gang, kanskje. Lover ingenting.)

Etter ti minutter og ganske nøyaktig 1km "gått" på elipsemaskinen, så bar det ned til zumba. Jeg var jo i utgangspunktet positivt innstilt, fordi det hadde vært så gøy på mandag. Men dette var en annen instruktør (Romeo) og et HELT annet tempo. Jeg skjønner at bare folk med god kondis og en del erfaring trener på søndager. Denne instruktøren skulle også ha den påfølgende timen med Shape (eller hva-nå forferdeligheten heter), og de fleste var der for begge timene. Jeg var altså ute på veldig dypt vann. På en vanlig dag kunne jeg kanskje hengt med en kort stund, hvertfall med beina, men ikke med forkjølelse oppå alt. Jeg tror jeg var der i tre minutter etter at timen kom i gang, men det kan ha vært enda kortere. I alle tilfeller så gikk jeg ut derfra. Fort. Jeg hadde nemlig ikke SJANS til å henge med, ikke en gang i oppvarmingen.

Jeg er sta, det skal jeg ha. Jeg hadde jo bestemt meg for å trene til klokka fem, og klokka var bare fem over halv fire. Så jeg gikk tilbake til elipsemaskinen, og lekte meg med den i enda et kvarters tid. Jeg LIKER elipsemaskinen nå. Det er det første treningsapparatet jeg har klart å drømme meg bort på, og bare la kroppen jobbe uten å tenke på hva jeg gjør hele tiden (i hvertfall i korte øyeblikk av gangen).

De siste ti minuttene brukte jeg på en sittende sykkel-maskin. Da jeg fortalte om denne maskinen til gubben min, svarte han: "Så... Det vanlige folk kaller en sykkel, altså?" Nei, det er ikke det jeg mener. Er ikke SÅ uinformert (bare nesten). Dette var en maskin hvor man satt litt tilbakelent i et sete og syklet med beina forran seg (ikke under seg/nedover som på en vanlig sykkel). Aner ikke hva denne maskinen heter, men dette var en form for sykling jeg kan like. Det var nemlig ikke spesielt vondt.

Etter at jeg følte meg ferdig, gikk jeg ned i en ubrukt sal og brukte litt tid på å strekke ut. Vel inne i garderoben gikk jeg på impuls inn i badstua. Ble der en ti-minutts tid. Det var deilig.

Alt i alt er jeg svært fornøyd med egen innsats, til tross for å ha rømt ut av en zumba-time. Jeg var overvunnet min store skrekk for elipsemaskinen, prøvd ut en annen maskin jeg aldri har vært borti før og  beveget meg til sammen (med tredemølle, elipsemaskin og sittende-sykkel) anslagsvis rundt 5km. Det er bra det, for en søndag med forkjølelse! :)

onsdag 5. september 2012

Dobbel sukkess (#6)

Dette blir kort. Jeg er trøtt og må sove.

Jeg trente på mandag. Stresset avgårde fra jobb, kastet i meg et par små vårruller fra Deli Deluca (som ikke var noe gode) og styrtet inn på Elixia. Skiftet og kastet meg med på min aller første time zumba. Ever. Jeg hadde ikke varmet opp, og det var dumt. Tror jeg hadde orket mer. Men.... Zumba var AWSOME!  Trinnene minnner mye om aerobic, bare med mer hofter og rumpe. Jeg stortrivdes fra første trinn. Ikke så vanskelig egentlig, selv om det er en del jeg ikke får til (og armbevegelser kan du bare glemme :P ).

Jeg har over hodet ikke kondisen eller styrken til å henge med i lengden. Etter en halvtime var jeg skikkelig gåen, og resten av timen subbet jeg bare gjennom. Men jeg ble der, gjennomførte, var gjennomsvett etterpå og gliset vel i et par timer etterpå. Kjempegøy! :D

Etter zumba gikk jeg rett videre (5min slingringsmon) på en halvtime med Stretching. Var med på det i forrige uke også, men denne gangen var jeg ordentlig varm først. Likte også den instruktøren mye bedre enn hun forrige. Jeg ble til og med igjen etterpå og spurte henne om et par ting. Hun ga gode råd.

Så dro jeg hjem. Fremdeles glad og fornøyd. :) DETTE skal jeg gjøre igjen.

*stolt*

lørdag 1. september 2012

Treningsøkt #5: Mislykket ganger to

Torsdag trente jeg igjen. Det har altså bare blitt to treningsøkter denne uka. For å veie opp for det, booket jeg to timer: En "yoga" sak (União Flow, altså helt u-utalbart), og deretter en økt med Easy Xycling.

Jeg ankom en halvtime før tiden og etter å ha skiftet varmet jeg opp. Først på elipsemaskin, som gikk noe bedre nå enn forrige gang. Jeg stilte den inn på fem minutter, og selv om jeg måtte ta mange pauser underveis (så det tok med sikkert 8min eller noe totalt), så klarte jeg å gjennomføre det. Jeg ser på andre som flyr av gårde på disse forhatte elipsemaskinene og skjønner at fem minutter i lavt tempo er stusselig lite... Men det er fem minutter jeg ikke har klart å få til før, så jeg er fornøyd med meg selv. Deretter gikk jeg åtte minutter i kjapt tempo på en tredemølle. Nestengang skal jeg gjøre det i motsatt rekkefølge, jeg mistenker at lårmusklene mine takler elipsemaskinen bedre når de har fått litt varme i seg.

God og varm, og med fremdeles et par minutter til timen begynner, tusler jeg ned til salen. Den er full av folk, og en fyr driver og viser frem noe forran. Jeg antar at dette er forrige time som ikke har avsluttet enda, men etter å ha ventet et minutt til skjønner jeg at neida. Dette er timen min, hvor instruktøren har begynt å forklare ting litt tidlig. Irritert på meg selv og flau over å komme "for sent" (sammenlignet med alle andre), tusler jeg inn og finner meg en plass langt bak i salen.

Timen var bra, den. Bra og dårlig. Instruktøren var dyktig og motiverende, det var lett å tilpasse øvelsene til mitt nivå og kanskje viktigst: Jeg følte at jeg ble sett av instruktøren. At jeg ikke bare var en av mange. Det var hyggelig, og motiverende, men også litt vanskelig. Grunnen til at jeg ble sett var nemlig at jeg OVER HODET ikke klarte de aller fleste øvelsene vi gjorde. Jeg klarte ikke engang å komme meg inn i grunnpositurene vi tok utgangspunkt i. Timen ble altså stort sett tilbragt på alle fire, klønende og svettende, mens folk spratt rundt og så superelegante ut. Det var ikke en så veldig god følelse. Men for all del: Jeg ble svett altså. Det var vanskelig nok å gjøre det jeg endte opp med å gjøre, så det er vel god trening i å kløne også...

Dette har vært en tung jobbuke, og mot slutten av timen merket jeg at alt dette fokuset på å puste begynte å løse opp i en del av stresset i kroppen. Dette er sikkert sunt, men det føltes ikke godt. Det som skjer, når jeg har vært veldig stresset en stund og er sliten og i tillegg føler at jeg ikke mestrer ting, er nemlig at jeg begynner å gråte. Jeg hadde skikkelig klump i halsen de siste ti minuttene av timen eller så, og da vi lå i mørket de siste par minuttene lot jeg tårene trille. Jeg var så svett likevel, at det ikke kom til å synes (aldri så galt...).

Etter å ha kommet meg ut av den timen slappet jeg av i noen minutter og prøvde deretter å finne sykkelsalen. Det STO sal 6 på billetten min, men der var det ingen sykler. Jeg spurte ei tilfeldig dame jeg møtte, som pekte meg i riktig retning: En sal jeg ikke hadde lagt merke til før, som var full av sykler. Doh!

Jeg går inn i den salen, og det første som møter meg er at syklene på første rad står så trangt at jeg ikke klarer å gå mellom dem. Jeg presser meg mellom, ved å tippe litt på en sykkel, og føler meg tykk og mistilpass. Allerede her mistenker jeg at sykling ikke er noe for meg. Jeg finner meg en sykkel i nærheten av utgangsdøra, og prøver å stille den inn rett. Jeg har ikke sittet på en sykkel siden jeg var på ungdomsskolen, men husker nok av hva pappa gjorde da jeg var liten til at jeg klarer det sånn nogen lunde. Setter meg oppå og prøver å tråkke, og innser at jeg ikke er bygd for dette: Sykkelsetet gjør dødsvondt å sitte på.

Instruktøren er hyggelig og legger godt til rette for at man ikke kan så mye om sykling fra før. Etter at timen er satt i gang, går instruktøren rundt og sjekker innstillingene våre. Hun gjør noen småjusteringer på min, men jeg syns ikke det hjelper stort. Det er fortsatt veldig, veldig vondt å sitte. At jeg ikke har lårmuskler nok til å tråkke noe særlig, er så sin sak. Det var jeg forberedt på. Men ikke dette. Etter at timen har holdt på i ti minutter begynner jeg å miste følelsen i tærne og fremre del av foten. Eller.. Ikke miste... De gjør veldig, veldig vondt, er vel en mer dekkende beskrivelse. Jeg biter tennene sammen og fortsetter. Etter et kvarter tar jeg dem ut av den "netting-koppen" de skal stå i og setter dem i stedet på baksiden av pedalen. Da får jeg foten lengre innpå pedalen, mindre vekt kommer på tærne.. Kanskje det vil kjennes bedre?

Svar: Nei. Ikke nok, i hvertfall. Etter tyve minutter, omtrent når vi skal nå den første interval-toppen, er jeg lei. Jeg har så vondt i føttene at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Rompa mi er også veldig vond, så jeg står og sykler mer enn jeg sitter. Selv om lårene mine ikke har musklene til det, så er det i hvertfall mindre vondt. Men når jeg står så slår de tykke lårene minne inn i sykkelsetet, både når jeg står rett opp og når jeg lener meg frem. Bare ved å ligge over sykkelstyret med albuene slutter sykkelsetet å gi meg juling. Alt dette ubehaget, sammen med følelsen av at jeg over hodet ikke mestrer dette, gjør at jeg er lei.

Så lei at jeg går ut av timen. Jeg gir opp. Jeg setter meg på en benk i et mørkt hjørne, med håndkleet forran ansiktet, og gråter. Trist og lei, ingen følelse av å få til noen ting. Sliten, fysisk og psykisk. Alt er bare kjipt. Etter noen minutter går jeg inn i en tom sal, som ikke skal brukes mer den kvelden, strekker ut i noen minutter, og så henter jeg tingene mine og drar hjem. Orket ikke dusje en gang.

Joda, i etterkant annerkjenner jeg at jeg kanskje ville orket mer av syklinga om jeg ikke hadde vært på "yoga" først. Men i etterkant har jeg også konkudert med at sykling virkelig ikke er noe for meg: For det første gjør det for vondt i rumpa og føttene. For det andre har jeg hverken kondisen eller lårstyrken til å gi meg i kast med det enda. Jeg anerkjenner at det er god trening, og jeg skjønner at mange liker det. Men det gjør ikke jeg. Jeg prøver det sikkert igjen om noen måneder, når jeg har kommet i litt bedre form. Men ikke nå.

Og please ikke prøv å overtale meg til å skifte mening. Ja, jeg vet at det trolig vil gjøre mindre vondt etter hvert, men det hjelper ikke. Jeg likte det ikke. Om jeg skal skifte mening, så kommer jeg til å gjøre det av eget initativ etter å ha forsøkt det igjen om noen måneder. Å sprudlende fortelle hvor bra det er for deg, gjør bare at jeg føler meg mer mislykket. Forresten har jeg fremdeles blåmerker bak på innsiden av det ene låret, selv om jeg ikke er øm lengre. Det var der sykkelsetet ga meg juling, da jeg sto og tråkket. Ser litt ut som bitemerker, som vel er enda en grunn til å mislike sykkelen: Jeg liker ikke å bli bitt så hardt at jeg får blåmerker av det.

"Yogaen" var også ubehagelig og full av ting jeg over hodet ikke mestret, men der sitter jeg igjen med stikk motsatt følelse: Dette skal jeg gjøre igjen! Jeg fikk til akkurat nok til å bare føle meg 95% mislykket, i stedet for totalt mislykket... :P Etter at timen var ferdig, og jeg hadde blitt ordentlig varm i kroppen, fikk jeg dessuten til mer enn jeg gjorde i begynnelsen.  Instruktøren gjorde at jeg følte meg sett, og selv om det var kjipt å bli lagt merke til fordi jeg ikke fikk til noe som helst, så var det bra også. Han var oppmuntrende og hyggelig. Så dette skal jeg gjøre igjen.

Jeg har lyst til å prøve noen av de andre yoga-variantene på Elixia også. Og jeg har bestemt meg for å bli bedre venn med elipsemaskinen, og konkludert med at det er på tide å komme seg på en Power (styrke) time igjen snart. Musklene mine er i tragisk dårlig stand.

tirsdag 28. august 2012

Ikke egentlig lat, bare sliten og stresset (#4)

Jeg var på Elixia igjen på mandag, og hadde planer om en time med noe koreografert danse-aktig (enten Zumba eller Raggae, avhengig av hva jeg rakk) og en halvtime med Stretching (eller uttøyning, som det jo heter på norsk).

Jeg var lenge på jobben, og ankom senteret AKKURAT tidsnok til å hive meg i klærne og kaste meg med på Stretching-timen jeg hadde meldt meg på. Å drive uttøyning når kroppen er kald er ikke veldig lurt, men jeg lærte i hvertfall et par nye måter å tøye på. Jeg lærte også at selv om jeg visstnok har ledd som er litt for mobile, så er ikke kroppen min spesielt tøyelig av den grunn. Dette må jeg altså gjøre mer av.

I forkant av timen hadde jeg stusset over at jeg ikke kunne melde meg på Raggae på booking-terminalene, men hadde ikke tid til å finne ut av det da. Regnet med det bare var jeg som ikke skjønte maskinen. Det skulle være en halvtime mellom Stretching og Raggae, så jeg hadde tid nok. Da jeg kom opp fra Stretchingen fant jeg fremdeles ingen Raggae på lista, enda jeg VISSTE jeg hadde sett den der dagen før. Jeg spurte en av de i resepsjonen, og hun antok at timen var avlyst pga sykdom. Så ingen Raggae på meg, altså. Jeg hadde jo ikke meldt meg på den på forhånd, så derfor hadde jeg selvsagt ikke fått noen beskjed om at den forsvant heller.

Jeg virret hvileløst rundt i senteret en stund, uten hverken lyst eller energi til å gjøre noe spesielt. Endte opp på tredemøllen igjen, den har jeg jo skjønt hvordan fungerer i hvertfall. Men etter et kvarter var jeg lei. Jeg satt meg på en matte og tøyde ut en stud, men jeg hadde ikke egentlig ork til å gjøre det skikkelig heller.

Jeg følte meg utmattet og sliten og lei. Ikke hadde jeg kommet meg særlig langt heller, uten at jeg husker det tallet nå. Det har vært veldig mye stress med jobben i det siste, med oppstart av nytt skoleår, med nye elever på en (for meg) ny skole. Nye kolleger, nye rutiner. I det hele tatt veldig mange utfordringer. Kanskje ikke så rart at jeg er litt matt for tiden.

Jeg dro i hvertfall til treningssenteret, og jeg var der i over en time til sammen. Det må da telle for noe, selv om formen min neppe blir mye bedre av det.

I dag har det vært foreldremøte på jobben, som jeg ikke fikk betalt for å delta på (siden jeg er faglærer og ikke kontaktlærer), men som jeg følte meg forpliktet (og presset) til å dra på like vel. Jeg kom nettopp inn døra hjemme og klokka er over ni. Ingen trening i dag, altså. I morgen har vi fellesmøte og dermed lang dag på jobb, men jeg håper jeg orker å trene likevel. Vi får se.

søndag 26. august 2012

Kjapt inn, kjapt ut (#3)

Torsdag var jeg i familieselskap hele ettermiddagen, så da ble det ingen trening. Og godt var det, for jeg var så støl etter onsdagens styrkeøkt at jeg knap visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble beskylt for å se ut som en haltende gås når jeg gikk, og det stemmer omtrent med hvordan jeg følte meg. På det værste klarte jeg ikke å gå ned trappetrinn uten å ha noe å holde meg fast i. Ikke klarte jeg å reise meg fra bilsetet uten drahjelp heller. Følte meg veldig kul da, altså.

Fredag var jeg fremdeles temmelig støl, men ikke lengre en halt gås. En and, kanskje, og det må jo sies å være en forbedring. Jeg dro sent fra jobb, spiste middag i byen og gjorde noen ærender. Når jeg endelig var ferdig med det, hadde bursdagsfesten jeg skulle på allerede begynt, men jeg hadde bestemt meg for at jeg SKULLE på Elixia, og ville ikke skuffe megself ved å ta den enkle løsningen og la det være. Så jeg dro dit, skiftet, gikk på tredemølle i 20 minutter, dusjet, skiftet igjen og dro. Totalt var jeg inn og ut av senteret på under tre kvarter.

Jeg er likevel temmelig fornøyd med fredagen. Det viktigste for meg nå er å få på plass rutinen med å dra til treningssenteret og bruke tid der. Om jeg bruker noen minutter eller flere timer på å trene spiller mindre rolle nå, å venne meg til ideen om at jeg skal til treningssenteret er viktigst. For ærlig talt: Det er jo ikke noe jeg er vandt til å bruke tiden min på.

Selv om det bare ble 20 minutter, så var jeg fornøyd med innsatsen min også. På de 20 minuttene (inkludert et minutt eller så med kløning for å stille inn tredemøllen og sånt), så begevet jeg meg hele 1,6km. Jeg hadde vel fem eller seks omganger med jogging innimllom, og de siste 4 jogge-øktene varte i hele 30 sekunder. Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg minner om at på tirsdag orket jeg bare mellom 20 og 25. Jeg tror ikke jeg har fått bedre kondis på den tiden, men jeg har kanskje blitt mer vant til tredemøllen og fått litt bedre teknikk. I følge en kalkulator jeg fant på nett, betyr det forresten at jeg holdt i snitt en hastighet på 4,8km i timen, eller 1,33 meter per sekund.

Så da vet jeg hva jeg har å slå til neste gang. :)

En av ærendene jeg gjorde tidligere på dagen var forresten å kjøpe meg min første sports-bh. Det ble en rosa, søt sak fra Nike, som jeg kjøpte på XXL. Jeg prøvde tre ulike typer (de hadde ikke verdens største utvalg i min størrelse, men jeg er imponert over at de hadde noen i det hele tatt). Jeg er jo som kjent temmlig stor, men med irriterende små pupper i forhold til størrelsen. Så en sports-bh i størrelse XL med A/B-cup ble løsningen. Fremdeles kunne jeg nok hatt enda mindre cup, men denne satt best av de jeg prøvde. Den holder ting omtrent like godt på plass som en vanlig BH, synes nå jeg, men er mer behagelig å ha på seg fordi den ikke har spiler.

Jeg tenker at det må være bedre med en slik en, enn å bruke ingen BH i det hele tatt. Onsdagens styrkeøkt gjorde jeg nemlig uten BH, fordi jeg bare hadde en med meg og ville ikke at den skulle bli gjennomsvett etter treningen. Det gikk helt fint, inkludert de åtte minuttene jeg varmet opp på tredemølle først, men hadde det vært en time med mye hopp og sprett så ville det nok vært verre. Jeg brukte i hvertfall trenings-BHen i de 20minuttene jeg var på tredemøllen på fredag, og så langt har jeg ingenting å klage på. Tror jeg. Vet jo ikke helt hvordan sånne trenings-bher egentlig er ment å sitte eller føles på. Det ordner seg, sikkert. :)

onsdag 22. august 2012

Treningsøkt #2: Styrke

"Ved alle guder, så ubehagelig. Og dumt. Hvem ØNSKER faktisk å utsette seg for dette?!?" Dette var omtrent mine tanker da jeg for n'te gang bøyde i knærne og lårene mine verket som besatt. Og så bøyde jeg dem igjen. Og igjen. Guder, så dumt! Jeg MÅ ha gått fra vettet.

Jeg har altså trent styrke på Elixia. Dette var min første gruppetime, en såkalt "Elixia Power" med instruktør Bjørn. Jeg hadde prøvd å reservere time før jeg dro hjemmefra, og trodde at jeg sto som nr 8 på ventelista. Jeg må ha gjort noe galt, for da jeg ankom senteret en halvtime før timen startet så hadde jeg ingen bookinger. Ikke var det noen plasser heller, men jeg levde i håpet. Varmet opp med 8 minutters rask gange på en tredemølle og gikk for å sjekke igjen, bare fire-fem minutter før timen skulle begynne. Og DA var det ledig plass. (Heldigvis?)

Jeg finner (etter hvert) frem til salen, og den er smekkfull. Masse folk har funnet frem masse merkelig utstyr, og jeg klarer etter hvert å finne meg en plass i et hjørne. Hermer etter de andre, og finner frem vekter, stang, step og matte. Og aner VIRKELIG ikke hva jeg gjør. Denne følelsen av å ikke ane hva jeg gjorde fortsatte gjennom hele timen.

På grunn av plasseringen klarte jeg ikke å se hva instruktøren gjorde. Jeg hørte mesteparten av det han sa, men det er en stor forskjell på å høre og å forstå. Jeg så på de rundt meg, men er veldig usikker på om posisjonene jeg inntok egentlig var de riktige.

Som jeg fryktet, så er jeg forferdelig svak. Man skal gjøre de fleste øvelsene med en lang stang, med vekter på hver ende. De letteste vektene er de gule, men jeg fant raskt ut at bare stanga var mer enn tungt nok. Faktisk så var det noen øvelser jeg hadde store problemer med å gjennomføre med bare min egen vekt som motstand. Fuck vektstang, jeg har ikke lårmuskler til å løfte meg selv en gang. Klarte ikke gjøre alle repetisjonene, og kom over hodet ikke så langt ned som jeg burde, hverken når jeg sto rett frem og bøyde begge beina eller sidelengs og bøyde et-og-et.

Den eneste øvelsene jeg følte jeg mestret sånn nogen lunde var en armøvelse hvor armen (med gul vekt i hånda!) ble løftet parallelt bak kroppen og så bøyd opp og frem. Tror den var ment å trene triceps eller noe sånt (hvaenn det er). Mulig jeg rett og slett gjorde den feil, siden jeg ikke syns den var så fæl. Å ligge på ryggen og løfte vektstanga rett opp var også overkommelig, selv om det ble tungt i lengden. Så brystmusklene mine er altså ikke like svake som resten av meg, det er jo fint. Dette var fremdeles en vektstang uten vekter på, da... :P

Konklusjon: Dette var fælt. (Og alt som er fælt, i denne sammenheng, er min venninnes feil. Siden det er henens feil at jeg meldte meg inn. Henne og bloggen hennes.) At det var fælt betyr vel at jeg bør gjøre det igjen, men jeg kan love at det ikke blir denne uka. Jeg må glemme litt hvor fælt det var, og hvor utrolig dum, uvitende og utrent jeg følte meg, før jeg prøver meg på dette igjen.

Første treningsøkt

Jeg meldte meg inn på Elixia på mandag, og hadde min første treningsøkt i går. Fordi jeg ikke hadde særlig god tid, ble jeg ikke med på noen gruppetimer. I stedet gikk jeg og så meg rundt, og endte til sist opp på tredemøllen. Jeg er slettes ikke i form til å jogge enda, så jeg gikk. Men jeg gikk fort, det må jeg få skryte på meg. Jeg bestemte meg tidlig for at enhver hastighetsinstilling under 5 var for pyser, så jeg holdt meg stort sett mellom 5 og 5,5 når jeg gikk. Fire-fem ganger i løpet av dagens økt prøvde jeg meg også på å jogge. Det klarte jeg i bare rundt 20 sekunder av gangen (på instillinger mellom 7 og 7,5), men det er 20 sekunder mer enn jeg noen sinne har gjort tidligere. Så det må jo være bedre enn ingenting.

Jeg var veldig, veldig bevisst på astmaen min. Jeg vet nemlig at jeg KAN spurte til bussen, om jeg må. Men da sitter jeg også med veldig vondt i brystet i en halvtime etterpå, mens pulsen raser og jeg gisper etter luft. Og jeg får nedsatt lungekapasitet og verking i brystet i en halv dag, minst. Det er sjelden jeg får faktiske anfall, men jeg liker ikke slike lunge-relaterte smerter heller. Så jeg pushet meg så hardt jeg trodde jeg kunne, uten å få astma-relaterte problemer.

Så hardt jeg kunne var, etter min standard, ganske hardt (ikke le!). Jeg hadde to økter på tredemøllen, den første økta gikk/småjogget jeg 1,5km og den andre ble det bare 1,27km. Den første økta tror jeg var på 15-20min, men er ikke sikker. Den andre økta var på nøyaktig et kvarter. På den andre økta hadde jeg også pulsmåler på håndtaket forran meg, som jeg grep tak i av og til. Jeg hadde aldri puls under 140, vanligvis lå den rundt 145. Når jeg jogget klarte jeg å få den opp til 158, som jeg målte. Det er sikkert ikke i nærheten makspuls, men jeg er temmelig fornøyd likevel, jeg. Svetten randt, i hvertfall, og jeg var veldig glad for både håndkleet mitt og vannflasken.

Mellom de to øktene var jeg en tur på... Tja, gudene vet hva det heter. Elipsemaskin? Man går i hvertfall i ovale sirkler, med beina på plater, mens man holder i håndtak som går frem og tilbake. Det ser enkelt ut når andre gjør det, jeg syns det var ganske vanskelig å få en god rytme på dem. Mulig det er noe jeg ikke har skjønt. Eksperimenterer mer med dem en annen dag.

Etterpå forsøkte jeg å strekke ut litt, uten at jeg vet om det hjalp så mye. I dag er jeg små-støl, men ikke så ille at jeg ikke klarer å bevege meg.

Jeg må ha gått fra vettet!

Da har jeg altså meldt meg inn på et treningssenter for første gang i mitt liv. Det utvalgte senteret er Elixia Colosseum, mest på grunn av at ei jeg kjenner trener der, men også på grunn av det store utvalget deres i gruppetimer og den lange åpningstiden.

Jeg har aldri trent før. Joda, da jeg var liten drev jeg en del med ridning. Og jeg tok vel et aerobic-kurs et halvår en gang, da jeg var tidlig i tenårene. Men med ingen av disse hadde jeg som mål å komme i bedre form eller gå ned i vekt eller få bedre kondis eller noe i den duren. Riding gjorde jeg fordi jeg likte hester, og areobicen gjorde jeg fordi venninnene mine gjorde det og jeg ville ikke være dårligere enn dem. Nå var jeg det, da, viste det seg. Dårligere enn dem altså. Og der forsvant de siste motivasjoner i retning fysisk aktivitet, og ingen har sett noe til dem siden.

Så har det seg slik at jeg ble voksen, vekta krabbet stabilt oppover og jeg ble i enda dårligere form enn jeg allerede var. På mitt største har jeg veid 120kg., så vidt jeg vet. Jeg mistenker at jeg har vært enda større, men da gikk jeg ikke på noen vekt. Uten egentlig å gjøre stort for det, gikk jeg ned til ca 110 i løpet av en to-års periode. Der har jeg stagnert, og selv om vekta vaker mellom 112 og 109, så har jeg skjønt at det er for mye å håpe på at den skal gå ned noe særlig mer av seg selv.

Vektnedgang er ikke den eneste, ikke en gang den viktigste, grunnen til at jeg nå har begynt å trene. Den viktigste grunnen er kondisen min, eller mer presist: Den komplette manglen på kondisjon. Jeg er forresten også astmatiker, og har hatt astma hele livet. Jeg har ikke klart å vokse det av meg, og den hadde nok også hatt godt av at jeg fikk bedre kondis. 

På en god dag, blir jeg bare anpusten av å gå opp en etasje. På en dårlig dag (for eksempel hvis det er veldig kaldt, eller det er pollen i lufta, eller jeg er forkjølet.... altså store deler av året) må jeg ta pause på veien, eller i hvertfall stoppe og gispe etter luft når jeg har kommet meg opp. Dette er svært ubehagelig, men minst like viktig: Svært upraktisk. Jeg kvier meg for å gjøre ting andre folk tar som en selvfølge: Gå i skogen og plukke blåbær, for eksempel. Eller hjelpe venner å flytte. Eller springe til bussen. Eller holde følge med noen og snakke mens man går. Enkle, hverdagslige ting som for meg ofte føles som et ork, og som jeg dermed velger bort.

Derfor begynner jeg altså å trene:
Jeg vil ha bedre kondis. Jeg vil gå ned i vekt. Og om jeg blir litt sterkere og smidigere i prosessen, så klager jeg ikke på det. Så tung som jeg er, så burde jeg nok styre musklene mine for å forebygge slitasjeskader.

Dette er altså min galskap. Jeg har tenkt på det lenge, jeg har vegret meg for det i årevis. Nå gjør jeg det: Jeg begynner å trene.